Et nytt trossamfunn kommer til verden. En ny verden er på vei. En ny vei i trossamfunn.
Verdens første nedlagte trossamfunn
Ideologi | Opphøyde skrifter | Trosbekjennelsen | Innmelding | Historie | Symboler
Ideologi
Tragismen bygger først og fremst på sannsynlighet. Tragister tror derfor ene og alene på ting man kan se. Man kan ikke se noen guder, og sannsynligheten er liten for at de faktisk eksisterer. Derfor har Tragismen heller ingen åndelig leder i form av noen gud, da man ikke har gode beviser for at slikt finnes.Videre er det viktig å skille mellom det å være tragisk (/'tra:gisk/), og det å være tragist (/tra'gist/). Et medlem av Tragismen er på ingen måte tragisk, og Tragismen har lite til felles med tragiske ting rent bortsett fra at Tragismen står for et temmelig negativt livssyn.
Likevel er det ingenting som tvinger en tragist til å gå rundt og tenke negativt. Tragismen er nemlig en fleksibel religion. Det vil si at ingen viser deg ut av trossamfunnet om du har meninger som skiller seg litt fra hovedveiene definert av de øverste lederne. Tragismen er ment å kunne tilpasses de fleste, men å være ateist er et krav da man ikke må tro på noen guder eller føle overmådig tilhørighet til andre religioner.
Tragismen er ellers en meget fri religion. Med total mangel på guder er det heller ingen du trenger å be til. Du er din egen sjef i Tragismen, individualiteten står i sentrum. Dette innebærer ikke at du kan gjøre som du vil, man skal følge oppsatte regler og normer i samfunnet. Bryter du loven i den tro at du har Tragismen i ryggen, tar du altså feil. Tragismen tar ikke på seg noe ansvar for lovbrudd utført av sine medlemmer. Hensikten med individualiteten er derimot å få mennesket til å sette fokus på seg selv, og framfor å bruke dyrebar tid på bønn og sjelelig frelse heller bruke tiden til noe som gir direkte resultater.
Man er derimot i sin plikt til å se til at man ikke arbeider for hardt for lenge. Unødig fysisk utfoldelse er en synd, og latskap er en dyd. Vi sier "unødig fysisk utfoldelse" fordi det er fullt lovlig å gå, røre på hendene, ja, sågar løpe etter bussen må vel sies å være tillatt under normale omstendigheter. Slitsomme ting som idrett er derimot noe tragister flest avstår fra.