Hvordan trøste en dumpet kompis

Terje: Åh, Oskar, jeg er så glad for at du endelig er her!

Oskar: Ja, jeg gjorde alt jeg kunne for å komme i går, men jeg kunne ikke, for jeg gadd ikke. Men nå er jeg her, så hva skjer, kompis? Du ser nesten litt deppa ut, har Birgitte gjemt pornoen din igjen, eller? Haha!

Terje: Hun har dumpet meg! :( Nå er jeg veldig sårbar, og ikke minst bebreider jeg meg selv.

Oskar: Helvete! Jeg kan ikke noe om dette! Jeg aner ikke hvordan jeg skal håndtere situasjonen! Hjelp! Kommunikasjonsterapeuten, hvor er du!?

Dr. Mil: Hei, Oskar. Jeg er din usynlige samtalecoach. Med min hjelp får du muligheten til å få tips underveis, samt prøve på nytt når noe går skeis.

Oskar: Jøss, går det an?

Dr. Mil: Det er mulig gjennom utdanning, Oskar. Du burde prøve det.

Oskar: Kanskje, men først må jeg få trøstet Terje uten å kaste opp. Han er helt der ute med følelser og sånn. Jeg har mest lyst til å bare løpe min vei, men jeg kommer sikkert til å skli i trappen og vrikke ankelen, det er typisk meg.

Dr. Mil: Kan du ikke bare starte på egen hånd, så ser jeg hvordan det ligger an.

Oskar: Så ... du er lei deg for at Birgitte dro fra deg, eller?

Terje: Disse tåregeysirene som snart river med seg øyelokkene mine er et tegn på at jeg er lei meg, ja, det er helt riktig. Du observerer godt, Oskar, ingenting slipper unna ditt årvåkne blikk. Din evne til å tolke kroppslige signaler er upåklanderlig.

Oskar: Takk. Men ... tenk at det er slutt, da! Jeg skjønner det ikke, sist jeg så dere virket dere jo kjempelykkelige!

Terje: Sist du så oss sammen var vel da vi hadde den slåsskampen, og du måtte bryte inn og jule oss opp hver for oss for at vi skulle skjerpe oss. Det smakte ikke lykke av ballesparkene hennes, Oskar.

Oskar: Kanskje dere burde vært mer lykkelige, da. Eller enda mer forelsket.

Terje: Det er for sent å komme med det nå som min elskede har forlatt meg! Det er det verste som kunne skje! Hikst!

Oskar: Og hvis du virkelig ikke ville at Birgitte skulle dumpe deg, burde du kanskje du ikke vært så mye utro.

Terje: Du, det var et godt tips. La meg nå bare klatre inn i tidsmaskinen min, dra tilbake og ikke pule alle de damene. Nei, vent nå litt, tidsmaskiner finnes jo ikke! Gråååteeee!

Oskar: Hm. Kanskje du kan håpe på at det kommer noen i en tidsmaskin fra fremtiden, og så får du låne den. Åh, jeg vet det! Du kan skrive en lapp og be om det, og så graver vi den ned så fremtidige generasj—

Dr. Mil: Okei, stopp. I herrens navn. Mitt. Jeg er en herre.

Oskar: Hvordan er jeg? Går det bra? Er jeg ferdig snart?

Dr. Mil: Det er noe bra her. Du kommer med forslag som er ment å bedre situasjonen, og det er bra.

Oskar: Hva kan ikke være bra da?

Dr. Mil: Vel. Forslagene. Hvis du ser nøye etter, ser du at de ikke bedrer situasjonen, men forverrer den. Betraktelig.

Oskar: Ja, det er sant. Da jeg kom sparket og skrek han ikke så mye som nå, og det er jo bare to minutter siden.

Dr. Mil: Ett tips kan jeg gi deg allerede nå:

Dr. Mil: Ikke snakk så mye om fortiden, da de to var et par. Ikke ta opp at han var utro et par ganger. Å s–

Oskar: Atten ganger. Som jeg vet om.

Dr. Mil: Atten ganger? Var de sammen lenge, eller?

Oskar: Ja, en måned, tror jeg. Mm, nesten en måned.

Dr. Mil: Uansett. Å snakke om det som var, om det så var en eventyrlig reise i berusende utroskap, bringer bare frem minner, og det vil vi ikke. Da må vi gjennom en grusom prosess med å bearbeide de minnene, og det er mye lettere å bare fortrenge dem. Fokuser heller på fremtiden.

Oskar: Men det gjorde jeg jo. Jeg snakket jo om tidsmaskiner!

Oskar: Au!

Oskar: Drit i henne, da, Terje. Alt blir bedre med tiden, vet du.

Terje: T-tror du?

Oskar: Klart det! I fremtiden får vi flygebiler, og det blir sikkert kult.

Dr. Mil: Sukk.

Oskar: Hva nå? Flygebiler er ikke tidsmaskiner!

Dr. Mil: Selv om teknologiske nyvinninger sikkert er i stand til å trøste en ung mann, er det ikke den fremtiden jeg siktet til. Se for deg Terjes fremtid uten Birgitte, hva har han å hente der?

Oskar: Aha, jeg forstår, trikset er altså å snakke om hvordan det kan bli videre for ham, liksom?

Dr. Mil: Nå er du endelig inne på noe. Kjør på.

Oskar: Ikke grav deg ned i ulykke og selvmedlidenhet. Det er en felle det er lett å havne i, men nå er det viktig å se fremover, Terje. Du har masse å se frem til, vet du.

Terje: H-har jeg? Åh, det gjør så godt å høre slike oppløftende ord, du aner ikke!

Oskar: He-hey, dette går jo grisebra! Det begynner til og med å bli gøy! Hør: Jeg brekker meg ikke engang!

Dr. Mil: Ja, nå er det bare å pøse på.

Terje: Det føles så jævla tomt, ikke sant, så det er litt vanskelig å tro at jeg har noe å se frem til, liksom.

Oskar: Men det har du! Du har ensomme kvelder, opplevelsen av å ikke ha noen å snakke med om de viktige tingene her i livet, muligheten til besøke meg og dama mi og få være femte hjul på ei vogn du er fullstendig tapt bak. For ikke å snakke om den gnagende følelsen av at ingen i hele verden trenger deg, og det mentale bildet av en kvapsete utgave av deg selv alene og vanskjøttet på et eldrehjem uten at noen savner deg eller engang vet om du har dødd.

Terje: Men ... dette er ikke oppløftende ord lenger!

Oskar: ... ikke det mentale bildet heller? For det kommer til å brenne seg fast, så det er veldig uheldig om du ikke ble glad av det.

Terje: Oskar, du er et jævla rasshøl!

Oskar: Okei, nå ble det litt mindre gøy igjen.

Dr. Mil: Det er bra å høre, det skal ikke være gøy å være en idiot. Tiden er inne for leksjon nummer to.

Oskar: Lett! Hvorfor sa du ikke det med en gang!?

Terje: Hæ? Hva snakker du om?

Oskar: Åh. Sorry.

Oskar: Lett! Hvo–

Dr. Mil: Ja ja, jeg hørte deg. Sett i gang. Imponer meg. Husk, bare fordelene, ikke noe annet.

Oskar: Det skal gå bra, jeg er vant til det. Nå blir du stolt av meg, Dr. Milford!

Oskar: Birgitte hadde skikkelig digge bryster.

Terje: Hv– men–

Oskar: Det kommer hun til å ha i fremtiden også.

Terje: S– b– ...

Oskar: Jeg kunne bare knadd og knadd og knadd, jeg.

Terje: Herregu–

Oskar: Nå som hun er ledig på kjøttmarkedet,

Dr. Mil: Hjelpe meg. Du slutter jo aldri heller.

Oskar: Jeg vet! Jeg fokuserte utelukkende på fordelene, og enda har jeg masse å gå på! Nei faen, nå griner'n jo igjen. Hva feiler det ham, da? Han følger jo ikke reglene! Du burde ta en runde med ham også, han har sitt å lære, hæ?

Dr. Mil: Oskar. Jeg mente fordelene i bokstavelig forstand. Birgittes bryster bør du holde deg langt unna, i samtalen så vel som i livet for øvrig.

Oskar: Typisk. Det eneste jeg har talent i, og det er forbudt.

Oskar: Det er bra at det ble slutt mellom dere, da. For deg også, mener jeg. Ikke bare alle som kan kna på jurene til Birgitte nå. Og som sikkert gjør det nå. Knar og knar og knar.

Oskar: Unnskyld. Du trenger ikke si noe. Jeg ramlet ut. Men de er jævlig fine, skjønner du. Terje la ut bilder av dem på Facebook. Hu surna helt, da. Faens jævla bitch, ass. Egentlig er det bra for Terje at det ble slutt, man skal ikke trenge å finne seg i sånt.

Dr. Mil: Ikke si dette til meg; styr bablet over på kompisen din. Jeg tar betalt per time, og her har vi et taksameter som holder på å gå varmt, mister.

Oskar: Det er bra for deg at det ble slutt, tror jeg.

Terje: Det føles ikke sånn. Det er som om lungene mine har råtnet, og hjertet mitt ligger svøpt i en seng av spiker og loddent mugg.

Oskar: Unnskyld, sa du noe?

Terje: Spiker! Loddent mugg!

Oskar: Ja, akkurat, ja. Og bare vent, det blir enda bedre med tiden.

Terje: Åh? Hvordan da?

Oskar: Jaaaa ...

Oskar: Hva i helvete er bra med å bli dumpet?

Dr. Mil: Tenk tilbake til en gang du ble dumpet selv. Etter hvert oppdaget du sik–

Oskar: Åh, Anita, hvordan kunne du!? Hyl!

Dr. Mil: Men du kom deg gjennom det på en måte, ikke sant?

Oskar: På en måte. Jeg spredte ondsinnede rykter om henne på Nettby og teipet bikkja fast til et tre. Det hjalp litt. Ja, og så sender jeg henne fortsatt mobbe-SMS-er, men fra pappas telefon, så det er anonymt.

Dr. Mil: Jaha. Nei, da vet ikke jeg.

Oskar: Du vet ikke?

Dr. Mil: Nei. Det er på tide å legge på sprang, tror jeg. Ja. Det blir bra.

Oskar: Hæ!? Og dette solgte du masse bøker på!?

Dr. Mil: Njaa, «bøker» er dine ord. Det var strengt tatt brosjyrer, egentlig. Og opplagstall er ikke det samme som salgstall, det har jeg smertelig erfart.

Oskar: Kvakksalver! Jeg vil ha tilbake pengene jeg ikke har betalt!

Dr. Mil: Okeiokeiokei. Hvis du absolutt ikke vil passe på anklene dine; gjør et forsøk på å dele din historie om Anita med Terje. Han må forstå at ting blir bedre på et vis, og bruk av egen erfaring øker troverdigheten bak vrøvlet ditt. Skulle det gå på tverke, har du jo alltids noen ankler å ikke vrikke.

Oskar: Terje, du husker Anita, sant?

Terje: Klart det. Sorry for at jeg pulte henne, forresten.

Oskar:

Terje:

Oskar: Jaaaa ...

Terje: Hun hadde bedritne pupper.

Oskar: HVA FAEN ER DETTE HER DA

Dr. Mil: Nå må du holde hodet kaldt, og–

Oskar: Fy faen for en snik! Nå er det faen meg rett før jeg forteller ham at jeg pulte Birgitte!

Dr. Mil: Skjedde det på Facebook det også, eller?

Oskar: Å JA JEG PULTE BIRGITTE DITT JÆVLA–

Terje: Hun har bra pupper, ikke sant?

Oskar:

Terje: Ikke sant?

Oskar: Ja, det er helt sykt. Men det er mange andre pupper i havet, Terje.

Dr. Mil: Spar deg for «andre fisker i havet»-talen, det er ingen god idé. Det fører bare til masse jamring om «men jeg bryr meg ikke om de andre fiskeneee!»

Terje: Fett nok. Jeg er klar for en svømmetur.

Dr. Mil: Hei, hallo, dropp det der!

Oskar: Hent jakka di, så rekker vi ned til Rick's før det blir kø.

Terje: Faen meg greit, det.

Dr. Mil: Dere hører jo ikke på meg, kronidioter!

Oskar: Jeg løper ned i forveien, så jeg rekker å knytte skoene.

Terje: Yeah, bare ikke glem at HEI DET ER GLATT I TRAPPEN, ALTSÅ

Oskar: Å HERREGUD ANKELEN MIN

Dr. Mil: AHA! HOPP ALDRI OVER STEG TRE!