 Tilbake
Dag 2: 10. august 2002 | Side 1
Natt til Dag 2En felles mening blant oss etter den første natta er at turliv og å sove utendørs er kraftig oppskrytt. Alle har vi vært kraftig plaget av mygg hele natta, Daniel kan fortelle at etter lyden å dømme hadde han 5-6 individer sirklende rundt ansiktet konstant. Takket være nettinghatten har han ikke blitt bitt i stykker og tømt for blod, men det var likevel umulig å sovne på grunn av den krakilsk høye summingen.Daniel innser likevel at han har sovet bra i forhold til Tommy, når Tommy begynner å legge ut om nattens bravader. Tommy hadde i går kveld sett at sola var nede bak horisonten i vest og lå og ventet på at den skulle komme opp i øst i mangel av noe bedre å finne på blant søvnløsheten. Til sin store overraskelse var det ikke sola, men stjerner og skit som fylte himmelen. Klokka var altså mangfoldige timer mindre enn han hadde antatt, og han fikk ikke sovne på lenge grunnet irritasjonen, myggen og nærliggende snorking.
Mens Tommy babler om hvor fælt han har hatt det, legger Daniel merke til at Thomas ikke er tilstede. Halfdan kan fortelle at Thomas dro ut i de spede morgentimene for å fiske eller noe slikt. Siden vi ikke kan se Thomas på fiskeplassen, lar vi temaet ligge og begynner å snakke om hva vi har drømt. Halfdan har drømt at han spiste stekt rogn, og ut over det vil han ikke fortelle noe om drømmene sine. Tommy drømte at Daniel stakk av fra Skauen, og at Halfdan fulgte rett etterpå. Han har også drømt at han fisket og fikk en muffins på kroken. Også Daniel har vage minner om en drøm angående Skauen, men klarer ikke å huske hva.
Så, akkurat når vi skal til å baksnakke Thomas som verst, dukker han opp igjen. Med den verste pilgrimsstokken i hånden ser han ut som om han har bodd i skogen hele livet der han kommer, Dovregubben selv. Han lukter ikke stort bedre, heller. Thomas kan fortelle at han har trålet kjempelangt rundt i området etter mat. Han fant litt bær pokkers unna, men ellers ingenting.
Thomas: ... så med andre ord er jeg lettere sulten. Med det samme oppdager Thomas at Halfdan ligger og vrir seg komfortabelt i hengekøya under pleddet sitt.
Thomas: Hm. Jeg takler ikke grov ull mot huden min, jeg. For å raskt endre tema før det kommer flere ekle avsløringer fra den kanten, innrømmer Thomas noe langt mindre hårreisende og heslig: Han savner datamaskina si. Det viser seg raskt at han ikke er alene. Tommy savner å høre den ikke helt kurante maskina si starte fire ganger på rad:
Tommy: Ah, den herlige lyden av prosessorvifta ... Daniel og Halfdan stemmer i og lager modemlyder. "Di-do-di-di-da-di-da-du. Biiaaa-biaaa-biaaøøøøøø, via-ØØØØØØ, Kissjjjs krszzsssj ..." Halfdan sukker tungt og mumler noe om at han burde ha tatt opp modemlyden før han dro, så han kunne ha hørt på den her om og om igjen.
Thomas tar ansvar og rigger opp Trangia-settet og bruker sine utrolige Trangia-sett-kunnskaper til å koke opp nudlene til oss. Alle som har kokt nudler vet at det er ikke bare bare, men Thomas ser ut til å ha vært ute en vinterdag før. Bare så synd at det nå er sommer. Eller ... kanskje det er like greit.
Daniel: Tommy, slutt med å slikke på innpakningen! Nudlene blir nøye og møysommelig fordelt i våre fire kopper, så vi alle skal få like mye. Maten spiser vi med selvlagd bestikk, det være seg pinner med fjernet bark, eller mer sofistikert, en tilspikket "skje". Uansett er det et herremåltid. Nudler har aldri smakt så godt. Mat har aldri smakt så godt. Ikke bare spiser vi koppene våre så tomme at det ikke er så mye som et nuddel-atom igjen, vi drikker opp alt det oppkokte vannet også. Det eneste man kan påpeke som negativt her er at det ikke er særlig mye mat i nudler, samt at vi ikke fikk særlig mye hver. Slike essensielle ting ved inntak av mat er likevel bare som bagateller å regne, vi har fått mat som ikke smakte limstift, så vi er fornøyde, for all del. Etter den store spiseseansen får vi et innfall om å oppføre oss som pensjonister, og vi tar oss en middagshvil. Tidspunktet er også autentisk for gamlinger; ved hjelp av solen anslår vi at klokka kanskje nærmer seg 10.
Tommy: Hva er det du driver med? Halfdan får nå smake sin egen medisin og merker hvor sinnsykt energi- og tidkrevende det er å hugge ned et tre. Selv om dette treet er smalere enn grantreet Thomas og Daniel smadret i går, nekter det å rikke på seg, selv om Halfdan bruker all sin kroppsvekt på å dytte det ned (se bildet).
Halfdan: Faen, kan ikke dette treet bare se til å ha seg ned? Er det nødt til å være så jævlig power? Etter lenge å ha fryktet at treet skal falle inn over leiren (det virker ikke som om Halfdan har kontroll i det hele tatt), kan Daniel og den nå våkne Thomas registrere at når bjørka til slutt deiser i bakken er det i retning tjernet (toppen klasker sågar uti vannet) og ikke på dem. Halfdan selv deiser ned i hengekøya og gir seg selv en tre-fire minutter til å få igjen pusten, før han på nytt tar til med demoraliserende og klagende kommentarer.
|
