 Tilbake
Dag 1: 9. august 2002 | Side 5
Halfdan, som skryter vilt og uhemmet av sin fiskeerfaring, får prøve seg først, men får ingenting. Han klager over at det er noe galt med fiskestanga, og etter en halvtimes prøving og feiling gir han opp og går. Det er nå amatørene Daniel og Tommy skal få leke fritt. Tommy mener å huske at han fisket en gang da han var omtrent 10 år gammel, og Daniel har traumer fra en fiskeepisode som 7-åring hvor fisken forlat kroken ti centimeter fra land. Etter det har han aldri tatt i en fiskestang, så nå ligger alt klart for å hale opp fisker, en etter en, fra vannet. At det er fisk her, det vet vi, for de hopper og plasker konstant. Amatørene får dessverre heller ikke fisk, og må si seg enig i ekspert Halfdan om at det er noe galt med snella på stanga. Plutselig stopper den, som om man skulle holdt inn den bremse-tingen. Tommy åpner og prøver å fikse saken, men forgjeves. Midt i alt oppstyret legger Tommy merke til en ganske viktig ting: Han står ikke lenger på fast jord. Han har stilt seg så nære vannkanten at han bare står på noen gresstuster uten å faktisk ha noen bakke under seg. Det medfører at Daniel får det utrolig festlige synet av å se kompis og fiskekompanjong Tommy synke ned i vannet. Tommy får vann og gjørme og skit helt opp til brystkassa, og Daniel får valget mellom å hente kameraet og ta bildet av det, eller å redde Tommy fra drukningsdøden. Til en forandring velger Daniel å dra Tommy opp, en sur og utrolig bitter Tommy, en Tommy som er klissblaut og tilnærmet dekket av iskaldt vann.
Tommy: Helvetes, svarte ... aaaAAARRRGHH!
Mens Tommy blir nødt til å surre opp t-skjorta for å skvise vannet ut av den, fortsetter ubekvemsordene å hagle fra den kanten. Han sier at han aldri under noen omstendigheter skal fiske igjen, og heller aldri være nær vann igjen. "Vann skal faen meg få rettslig pålegg og befaling om å holde seg unna meg," brøler han forbannet. Tilbake i leiren holder Thomas på å knekke sammen i latter når han hører Daniel fortelle om Tommys bravader. Halfdan så selv såvidt begivenheten, men det var fra denne siden av tjernet, så han godter seg også over å høre detaljene. Tommy, som står fem-seks meter fra vannet, er allerede pottesur, og det hjelper ikke med denne kommentaren fra Halfdan: Halfdan (sarkastisk): Du må ikke ramle uti vannet igjen nå da, Tommy.
Halfdan: Jeg kjeder meg.
Under Tommys fiskefadese tilbrakte Thomas tiden i skogen på leting etter sopp. Han mener selv at han har peiling på hva som er spiselig sopp og ikke. Han kommer tilbake med en liten neve av soppen avbildet til høyre. Denne er verken giftig eller fæl, mener han. Etter en smaksprøve, kan ikke resten av mannskapet fastslå at han har rett på noen av delene, men takk for maten likevel.
Daniel: I Afrika har kanskje 600 millioner folk matmangel. I Norge har bare 4 personer det. Vi. Rett og slett fordi ingen har giddet å sette opp teltet, blir det så vi sover under åpen himmel denne natta. Idet Daniel skal til å sovne, hører han magen sin rumle tungt. Så hører han en mage til høyre for seg gjenta suksessen, og kort tid etter rumler det også bak Daniel. Sulten har trådd i kraft med full styrke, og dette er bare Dag 1. I dag spiste vi tross alt frokost ...
|
