Profilen: Woody Allen

Woody Allen: Den ufattelige karrieren

Vi tar denne gang for oss en av de mest tragiske personene som noen gang har levd på denne pene planet. Vi snakker her om et elendig tafatt forsøk på menneske som så mange mener er meget seksuelt tiltrekkende (Jeg vet ikke jeg, jenter: Hva er det dere tenker med?).

Født i New York i De Forente Amerikanske Stater (DFAS) med fødenavnet Allan Stewart Konigsberg kunne det jo muligens tenkes fra begynnelsen av at dette ikke kom til å bli noe suksess for foreldregenerasjonen anno 1953. Dessverre var ikke aktiv dødshjelp lovlig på den tiden heller, så det var intet annet å gjøre enn å fôre på dette miserable barnet. Han har hatt det samme uttrykket og helt identisk ansiktsstruktur uten tegn på mer alderdom fra meget ung alder, og brillene kom som en del av foreldrenes desperate forsøk på å få barnet mer mobbet så han skulle henge seg selv. Forsøket mislyktes.

Skjønnhetsideal?

Helt siden han ble tatt med som visuell attraksjon i TV-serien That Was the Week That Was i 1964 har han fremprodusert 69 film- og tv-produksjoner hvor han har enten spilt seg selv og/eller vært regissør, manusforfatter, produsent og en manns freak-show i to timer i strekk. Denne sjangeren som han lager innen film blir beskrevet av filmkritikere som tragikomedie, og det er nettopp det dette er. Alle, ja alle filmene hans har utspilt seg over dramaet som utvikler seg mellom ham og en pen dame som ender opp som kjent skuespillerinne i senere tid. Dette kan få en til å være visse baktanker. Det at han har vært med i en Playboy-spesial en gang i tiden sier muligens litt om dette korte vesenet. Konklusjonen må da bli at dette er både tragisk og komisk, siden det ikke gir noe underholdning til noe levende vesen annet enn hånlig latter etter fem minutter idet den første tilskueren kaster opp blod og besvimer av skrekk etter en fem minutter lang monolog i monotont tempo og monoton scenografi (Som oftest på kjøkkenet i en trang New York-leilighet).

Jeg tenker for meg selv: Hvordan er det mulig å lage så mange filmer og ikke oppnå annet enn avsky fra alle andre enn kritikere med pacemakere? Det er utenfor min fatteevne, og jeg har hittil bare slitt meg gjennom tre hele filmer. Egentlig kunne jeg greid meg med én, siden det er bare å lese et lite resymé av filmen du skal til å se og du har allerede handlingen i den basert på det du så i forrige film. Og siden handlingen i filmene kun er monologer og dialoger, kan det ikke akkurat sies å være noen kruttlapper disse filmene.

Det eneste jeg det kan sies at jeg savner med filmene hans, er en liten eksplosjon pent innbakt i et lite hode med briller som blir separert fra en liten nakke med rynker. Selvsagt må han gjøre alle stuntene selv, uten sikkerhetsanordninger.

Etter en liten stund i filmbransjen endret han navnet sitt til Woody Allen. Hvorfor kan ingen gi noe godt svar på, men det blir trodd at foreldrene tvang ham til det for å skjule slektskapet. Hvorfor han vil endre navn til noe som blir brukt som synonym til de mannlige genetalia kan jeg heller ikke helt forstå, men siden det er mistenkelige likheter må det jo være det mest logiske.

Det kan med stor trygghet sies at noe slikt burde vært lov å avlive ved fødselen. Synd at abortlovene kom så sent.

Jeg vil sterkt fraråde alle som vurderer en koselig kveld med Woody Allen flimrende på skjermen til å spenne seg godt fast, holde kniver og andre farlige gjenstander utenom rekkevidde og se til at bikkja er i et annet rom, for dette er nok til å irritere alle tenkende vesener. Jeg kan nesten høre dødsbrølet til gullfisken som, med sin lave korttidshukommelse, må oppdage dette om og om igjen og sprenge seg gjennom glasset for å dø.

Nei, hold deg unna dette! Jeg har sett nok av dette monsteret, og alt som fylte min sjel var sinne og lysten til å sløye store dyr.

-Thomas