Spalter

Tips og triks
Irrasjonell oppførsel
Brev til firmaer
Miljøhjørnet
Anmeldelser
Fascinasjon
Øvrige tekster

Gamle bragder

Under lupen
Hybelens herre
Tegneserien
Spør Kryptor
Roteloftet

Bak siden

Om tragisk.com
Utdatert?
Kontakt oss

I sosiale medier

tragisk.com for 5 år siden: Å klippe seg på frisørskole

»Brent barn skyr ilden.

Tekst: Thomas
Publisert: 1. februar 2005

Hendelsene i denne artikkelen var i bunn og grunn ikke planlagte for å teste ut om ordtaket har rotfeste i en virkelighet vi gjenkjenner som vår egen. Tvert imot er det et direkte resultat av den til tider gnavende kjedsomheten som kan oppstå i landlige omgivelser.

TRADISJONELT: Offentlig fyrverkeri blir ikke det samme som å ta saken i egne hender. Foto: Daniel

Tradisjonen tro ble det i romjula utført massiv hamstring av diverse fyrverkeri. Romerlys, batteri og enkeltskudd ble samlet inn for senere demontering. Å tukle med fyrverkeri er selvfølgelig ikke å anbefale, men i enkelte tilfeller kan underholdningsverdien stå i veien for sunt vett, og man blir gjerne blind for en rekke faremomenter. Jeg vil dog anse meg selv som sånn noenlunde passe skikket til sikker demontering og videre bruk av de fleste eksplosivholdige batteriskudd, og benytter meg hvert år av disse egenskapene.

Det ble bestemt mellom mine medsammensvorne og meg at vi ikke ville ofre fyrverkeri nyttårsaften. Resten av den vestlige verden sender tross alt opp fyrverkeri samtidig, og da er det lite vits i å bruke sitt eget. Alle med erfaring i fyrverkeri vet dessuten at det er langt mer hygge involvert med fyrverkeri sommerstid. Det er ikke så forbanna kaldt, og det overrasker ofte idet du drar frem et skudd fra innerlomma. Hvis ikke det redder enhver fest, så vet ikke jeg.

Tidlig på kvelden ble det kjent at ved å demontere et enkelt romerlys (bakkefyrverkeri uten eksplosiver som avfyrer lysbluss) kan en få det opptil åtte ganger festligere. Av den grunn ble det kjøpt inn tre slike romerlys (for den nette sum av 15,—) som kunne ofres for anledningen. De ble nøye demontert og kontrollert.

SVIDD: Om du fryser vinterstid, er ikke fyrverkeri å anbefale som oppvarming, selv om det på sitt vis fungerer.

Før den planlagte utskytingen av noen eksperimentelle og imponerende ulovlige eksplosiver laget for anledningen, skulle romerlysene avfyres. Romerlysene består av et papprør med en spraglende magnesiumladning omringet av små rør som skyter ut en serie farveladninger. Det store papprøret var vel utprøvd ved tidligere anledninger, og egnet seg derfor som håndholdt fyrverkeri i likhet med de resterende.

Jeg tok på meg ansvaret for avfyringen, og som bildet til høyre avslører, kan man kanskje konkludere at dette hadde en del uforutsette ringvirkninger.

Ubehaget var enormt, og takket være min fotograf for anledningen, ble jeg raskt skysset til Orkanger Sykehus for akuttbehandling. Avkjølingen på veien bestod av snø i en stor plastpose.

Med det samme jeg kom inn, kunne jeg skimte sykehuspersonalets panikkslagne øyne idet de ble tvunget til å forlate noe som så ut som et viktig TV-program i pauserommet. Jeg ble fraktet til akuttrom 4, hvor jeg ble anvist til en servant for avkjøling i en times tid. Forhåpentligvis var det lenge nok til at de fikk sett ferdig det viktige TV-programmet. Det er i alle fall godt å vite at en er i trygge hender. Her slipper jeg amatørmessig og febrilsk å prøve å dempe smertene med snø, for her vet de hva som fungerer. Her gir de meg vann.

VANN duger, men dop må til!

Medisinering:
2X Pinex Forte-tabletter (Codein: 30 mg, Paracetamol: 500 mg)

Følelse i kroppen:
Ingen lindring av Pinex, men en viss nummen følelse i resten av kroppen.

Gudene der oppe moret seg over min toskskap, og hadde sørget for at den eneste legen på vakt var en turnuslege som ikke helt visste hva han skulle gjøre. Jeg måtte derfor bruke en halv time på å krangle til meg mer medisiner.

Ny medisinering:
2X Pinex Forte-tabletter (Codein: 30 mg, Paracetamol: 500 mg)

Total Dose:
Codein 120 mg, Paracetamol 2000 mg

Følelse i kroppen:
Forbannet fordi det eneste de vil gi meg er hodepinetabletter!
Liten eller ingen lindring.

Etter lengre tid under rennende vann, kunne jeg ta en titt på hånda. En stikkende, men vedvarende smerte spredte seg raskt straks hånda kom i frisk luft. Det føltes som når noen holder hånda di på ei varm kokeplate og sleiker deg lett i øret samtidig: Både irriterende og smertefullt.

Endelig ble avgjørelsen tatt. Gutten måtte få seg kanyle for intravenøs medisinering! Det lyste i mine øyne idet det ble diskutert om det var forsvarlig å dope meg ned. Den lett stikkende effekten en dobbel dose Pinex har på kroppen er da heller ikke tilstrekkelig for den kresne pasient. Hånda mi var stiv som overlæret på en sko, og kruttslammen lå som et tykt blekklag på huden i den lett sammenknyttede neven. Flere forsøk på rensing førte til en viss renhet, men uansett var hånda relativt svartsvidd etter påkjenningen.

GOD VENN: Morfinen trår til, og jeg får en samtalepartner.

Kanylen ble satt, og etter en liten stund kom ordren om å sette en dose morfin ...

Medisinering:
Morfin Injeksjonsvæske (Morfin: 5 mg)

Total Dose:
Codein 120 mg, Paracetamol 2000 mg, Morfin 5 mg

Følelse i kroppen:
Enda mer forbannet fordi det ikke fungerer så raskt som jeg vil! Jeg venter i fire minutter før jeg begynner å smile ...

Morfinet begynte å virke, og idet jeg fikk øye på en liten bamse de normalt ville gitt et skadet barn, skjønte jeg at knarket begynte å ta sin effekt. Personalet bestemte seg med en gang for at den burde forbli min, så bamsen ble overlevert og jeg hadde fått meg en ny venn.

Så var det på tide å fjerne hånda fra vannet og forbinde. De bestemte seg raskt for å legge tørr bandasje med silikonlaminat direkte på det forbrente området. Jeg konfererte meg angående bruk av Flamazin (et legemiddel som forhindrer videre skader mot forbrent hud, samt myker opp), Vaselin eller Jelonet (vaselininnsatt gazenetting), men ble raskt avvist av den samme inkompetente legen. Jeg var godt på vei inn i morfinland, og tok ikke svaret jeg fikk til nærmere etterretning. Derimot ble jeg lappet sammen med den hittil største håndbandasjen jeg hadde sett. Dette kom til å by på komplikasjoner ...

I MORFINLAND: Jeg møter Bamse og vennene hans. Vi leker, danser og utforsker hverandre hele natten lang.

Dagen etter våknet jeg og tydde raskt til medikamentene sykehuset hadde sendt med meg til jeg fikk hentet egne. Smertene var store, og enkle ting som å skjære brød eller kle på meg, viste seg å ikke være helt enkelt lengre.

På sykehuset ble jeg henvist til St. Olavs Hospital i Trondheim for videre behandling. Den tydelig pompøse overlegen ved Orkanger sykehus spydde ut dommedagsprofetier om at hånda ikke kom til å bli bra og at jeg ikke kom til å kunne strekke ut fingrene. Han nevnte til og med gratistur til Brannskadeavdelingen ved Haukeland Sykehus i Bergen.

Nedknarket og sjokkert lot jeg bandasjen komme på tørt denne gangen også. Huden på brannstedet var hard, og med et konstant trykk fra de to gigantiske blemmene som sto nesten fire centimeter opp av håndflaten. Det så ikke lyst ut.

Endelig diagnose: Kraftig annengrads forbrenning i håndflate og mellom fingre.

Vel inne på Skaden ved St. Olavs ble mine teorier angående forbindingen bekreftet. Det ble øyeblikkelig påført to hele tuber hvit vaselin, dette for å myke opp huden så flere blemmer kan springe frem. Av forskjellige behov ble jeg hjemsendt med en glissen følelse i høyrehånda, samt en plasthanske og en tube hvit vaselin. Jeg ønsker ikke å gå videre i forklaringen av akkurat dette punktet. På veien ut fikk jeg utskrevet regningen. Avansert sårbehandling, NOK 350,—. Helvetes egenandel!

Idet bandasjen ble tatt ut, sprakk en av blemmene og begynte å renne. Det førte til at den overflødige huden måtte vekk. Ingenting kan måle seg med følelsen av kalde instrumenter som sliter litt i huden din mens den klippes av. Utrolig.

Nok en regning på NOK 350,- ble skrevet ut! Jævler!

Etter dette var det jevnlige besøk på sykehuset, og en regning på nesten 2000 kroner. Flott!

I DAG: Endelig bedre.

Bandasjen er nå endelig av, og tiden for ettertanke er kommet.

Funksjonshemmingen i dagliglivet har vært stor. Jeg har bare så vidt kunnet kle på meg selv, andre har måttet skjære opp maten min, og hele greia med å tørke seg i kaviarkrysset med venstrehånda er noe jeg aldri blir vant til. Det er i slike stunder jeg er glad for faste forhold. Uansett var det frustrerende å ha bare én hånd, og selvfølgelig måtte det jo bare være den ubrukelige venstrehånda som overlevde.

Jeg føler at siden dette er en artikkel nesten blottet for samfunnskritikk og den klassiske tragisk.com-humoren, må en moral tilføyes.

Moral:
Skal en holde fyrverkeri i hånda, bruk venstre hånd (selvfølgelig motsatt hvis en er feilhendt).

Hva blir så konklusjonen i vår populærvitenskapelige spalte? «Brent barn skyr ilden»? Nei, det gjør de så visst ikke. Ikke dette barnet.

Neste gang skal jeg bruke hansker.