»Har du sagt A, må du også si B.
 I dyp konsentrasjon sier Halfdan «A».
|
Publisert: 21. oktober 2002
Det har gått en stund siden forrige Lupe, og Halfdan mener at vi burde få testet et uttrykk til, uten at det skal føre til så mye arbeid for ham personlig. Etter lite om og enda mindre men bestemmer vi oss for å validere «Har du sagt A, må du også si B».
Halfdans oppgave i dette tilfellet blir å si «A», for så å finne ut om han deretter må si «B». Etter å ha forberedt seg mentalt i noen minutter, trekker han pusten dypt og ytrer en mørk, men klar, og noe langtekkelig, «A». På bildet til høyre kan det riktignok se ut som om Halfdan er en liten lurendreier som sier en helt annen bokstav enn «A», men dette har snarere å gjøre med hans ansiktsform og måte å forme kjeften på når han prater (med bivirkninger som snøvling og dialekt) enn at han sier noe helt annet. Det er nemlig «A» han sier. Ja-jaja. Klart det.
Ingenting drastisk hender. Ingen usynlig kraft masserer ut en B fra Halfdans stemmebånd. Halfdan er dypt skuffet over at alt arbeidet hans var forgjeves. Vi venter et par minutter til (uttrykket indikerer jo ikke hvor lang tid det skal gå etter at a-en er sagt til b-en må sies), men likevel føler ikke Halfdan noen pålagt tvang om å si «B». Bare for tilfredsstillelsens del sier han likevel «B», men må innrømme at han ikke måtte si det.
Konklusjon
Selv om du sier «A», må du ikke si «B». Sannsynligheten er nok likevel stor for at du på et tidspunkt senere i livet vil komme til å si «B», men det er vanskelig å påvise at man ikke hadde gjort dette hvis man ikke hadde sagt «A» i utgangspunktet. På tross av dette velger vi å påstå at man ikke er nødt til å si «B» bare fordi man har sagt «A» først. Dette uttrykket er, som så mange andre, løgn og fanteri fra ende til annen. ... B.