| Tilbake til side 3 | Side 4 | Frem til side 5 |
![]() |
Det finnes selvfølgelig gutter som liker å handle klær, også blant de ikke-homofile, noe som kan komme som en overraskelse på trangsynte lesere (her i betydningen snevre og fordomsfulle, og ikke asiatiske). På samme måte finnes det jo jenter som hater å shoppe (det har vi i alle fall hørt). Men ta det med ro, dette er ikke anledningen for å se saker fra flere sider, nei, her skal det generaliseres!
Shoppingen (grøss) vi skal gjennomføre, er todelt. Først noe som kan klassifiseres som manneshopping, hvor paradoksalt det enn høres ut; Tommy trenger et par hansker, og drar på Dressmann for å kjøpe et par. I den andre delen, jenteshoppingen, skal Daniel og Tommy gå rundt på H&M (riktignok i manneavdelingen), se på klær, og gjerne prøve dem på i samme garderobe, noe som jenter er kjent for å gjøre.
![]() |
BEHAGELIG: Tommy leter, finner, kjøper. |
Hans årvåkne blikk får raskt øye på Dressmann-butikken, en oase i forvirrelsens ørken. Tommy sniker seg inn, usett, kamuflerer seg blant jakkene og lister seg bort til hanskevannhullet hvor hanskene, smart nok, spiller døde. Tommy kjenner hanskens parringsritualer, og vet at om han får tak i én, får han også tak i dens bedre (eller likeverdige) halvdel, nok til å forsyne samtlige to hender med livgivende varme og beskyttelse. Snart er Tommys mål oppnådd.
Tommy kaster seg over to hansker han har studert nøye, som han tror vil tilfredsstille hans krav. De er av rasen Medium, arten er Thinsulate. Mediumhanskene har ikke Small sine pinglete form, men ei heller Larges store og trege. Idet hans bytte plukkes opp, kjenner Tommy en vellyst i hele kroppen. Målet er nådd. Han har gjort det han kom hit for å gjøre. Nå gjenstår bare varebyttingen. Hanskene tas med til hyrden fra Dressmann-stammen, eieren av hanskene. Tommy frister henne med nyinnhøstede sedler, og hennes begjær for hans varer blir for stort. To grønne sedler bytter raskt eier, og Tommy blir tildelt permanent eierskap av hanskene. Tidligere har han prøvd dem, men nå kan han benytte dem vel vitende om at han er deres rettmessige eier. Det er således en selvtilfreds Tommy som forlater jaktmarkene og returnerer til stammen.
![]() |
KLÆR: Vi begynner å se på vilkårlige plagg. |
Referansegruppa vår, bestående av tre søte, snille jenter sender oss alene inn på Hennes & Mauritz etter å ha gitt oss ganske enkle retningslinjer: Se på klær, prat om dem, prøv dem. Og prat om alt annet.
Daniel: De snakket som om dette var en kosetur.
Tommy: Å helvete, hva har vi begitt oss ut på?
Vi begynner å gå målløst rundt og se på klær. Vi tar i enkelte plagg, plukker enkelte av stativene og henger dem tilbake igjen.
Daniel: Denne genseren så skikkelig trang ut.
Tommy: Det der er jo ikke en genser, er det ikke en ... topp, eller noe?
Daniel: Øøøh ... hvor ble det av herreavdelingen?
Faktum er at vi har rotet oss vekk fra der vi startet, og har endt opp et sted mellom dame- og barneklær. Vi navigerer oss heldigvis lett tilbake takket være god skilting i taket, og prøver å ta opp arbeidet med å diskutere klær. Det er dog vanskelig å starte en samtale. Vi vet jo ikke hva pokker vi skal si om plaggene.
Daniel: Oi, denne genseren var sannelig ... rød.
Tommy: Ja, den vil vel sikkert matche ... andre røde ting?
Daniel: Mhm ... og så er formen på den ... sånn-og-sånnfaen da, jeg kan da ikke fagspråket på dette dritet!
Presset begynner å komme. Stemningen blir opphetet. Vi har vært her for lenge. Nå begynner den å komme. Følelsen. En følelse som menn har opplevd mange ganger, men som kvinner stiller seg uforstående til: Den kalde svetten og nervøsiteten som overtar mannen hvis han befinner seg i en (kles)butikk i mer enn fem minutter. Bare spør den nærmeste mannen du finner om han liker å shoppe. Han vil sannsynligvis bare begynne å svette fordi du ytrer ordet «shoppe».
![]() |
STEEP! Daniel finner et taperaktig plagg. |
De plukker raskt hver sin genser med en eller annen farge og i et eller annet stoff. Daniel er uheldig fordi hans bytte har en stygg logo på baksiden, og vips så er jo klesdiskusjonen i gang.
Daniel: Faen, hva er dette her, da?
Tommy: «Steep»?
Daniel: Ja, jeg vet da faen hva de tenkte på.
Tommy: «Steep»?
Okei, kanskje ikke så mye en diskusjon som en gjensidig forståelse for hvor utrolig teit den logoen er. Like fullt tar Daniel med seg plagget videre. Sånn som hjertet pumper av ubehag nå, har vi ikke tid til å bytte og rote og tulle med flere plagg. Vi har tatt i altfor mange plagg som det er.
TIL PRØVEROMMET bærer det. Ja, det stemmer, ikke rommene, for vi skal så klart kle oss om i samme rom, et ritual utbredt blant kvinner verden over. I alle fall i land som har prøverom. Men herregud, hva er det med land som ikke har prøverom? Lite de ikke ikke lite henger etter da, lissom. Esse.
![]() ![]() ![]() |
| PRØVEROM: Tommy og Daniel prøver klær sammen. |
Tommys utvalgte kreasjon baserer seg på synergien mellom blått og hvitt, men som bildet til høyre viser, prøver Daniel desperat å lyve på seg at hans eget plagg er kulere enn det Tommy har funnet. Ingenting kan rokke Tommy. Han vet sannheten, og han vet det ene ordet som setter Daniel på plass.
Tommy: Steep? Ærlig talt ...
Når den nervøse latteren har lagt seg, bestemmer vi oss for å komme oss ut herfra. I alt stresset er det nesten vanskelig å få fillene av seg, og så sier Tommy følgende kanskje litt vel høyt, med tanke på at det er folk utenfor og i naborommene som kanskje ikke er så vante med at to gutter deler samme prøverom:
Tommy: Ja, da har vi gjort det. Hvor er genseren min?
![]() |