Vi tar buss - Del 3
Gå til Del 1 - 09:17-11:04Gå til Del 2 - 11:05-12:44
Gå til Del 4 - 15:05-17:30
Tekst og foto: Fortsatt Daniel og Tommy
Medvirkende: Daniel, Tommy, Andreas, Thuy Vu, Bjarke og Knut Magnus
12:45 - Buss #9 - Linje 3
 |
| FA=BRI=KER: Tommy løser avansert matematikk med Andreas' hjelp. |
Etter et par minutter med diskusjoner om enhetssirkelen, logaritmeløsninger og differensialligninger, bestemmer de to John Nash-klonene for å utelukke F fra ligningen (grunnet skikkelig vanskelige ting som du ikke begriper). Igjen står BR = KR. Guttene med stål i brystet og mot i ben og armer deler på R. Resultatet er en revolusjonerende og paradigmeskiftende ligning: B = K. Observer og måp. Det er ikke ofte slike gjennombrudd skjer i verden.
Tommy: Hvem har skrevet denne kompliserte matematiske ligningen på veggen av et mursteinsbygg?
Andreas: Jeg er ikke sikker, men denne personen må være et geni uten like.
Tommy: Det er jo vi òg.
Andreas: Jo. Du har jo rett. Fy faen, vi er så kule at det går nesten ikke an.
Andreas og Tommy begynner å gjøre heftige og kompliserte håndbevegelser. Resten gir faen.
Et kort blikk på bussruten gir Daniel idéen om å hoppe av bussen for så å svippe rett inn på den korresponderende linje 4 inn mot sentrum, og etter en lynrask plinging får vi slengt oss av bussen, og vi ser linje 4 komme mot oss ... vi må løpe over til den andre siden av veien for å ta den ... linje 4 passerer oss ... vi halser oss etter og sliter oss ut ... linje 4 farer vekk fra oss og ute av syne blir den. Det samme blir linje 3 som vi nettopp satt på. Nå står vi her ute i ødemarken uten noen buss i sikte.
Tommy: Faen! Det der var så jævlig slitsomt!
Daniel: Ja! Det hadde ikke vært verdt det om vi hadde rukket bussfaen, engang! Pes!
Resultatet blir av vi må vente på buss igjen. Lenge. Dette er noe som er jævlig kjipt (det burde de fleste som har prøvd kollektivtrafikk være smertelig klare over) og det er en strek i regningen for vårt buss-konsept.
Bjarke: Kan vi ikke bare haike?
Andreas: Haha ... «Vi haiker en hel dag».
Daniel: Ja, skal vi ikke bare bli voldtatt ...?
Andreas: «This is your butthole.» *tegne liten sirkel i lufta* «This is your butthole after 24 hours of haiking.» *tegne større sirkel*
Etter Andreas' visuelle fremstilling av en anus i økt omfang velger vi å forkaste Bjarkes haikeidé (som allerede vanskeliggjøres av at vi er så fordømt mange), og en kort ventetid senere ramler vi inn på en annen Linje 3 som går inn til Trondheim sentrum.
13:04 - Buss #10 - Linje 3
Denne bussen sitter vi så utrolig kort på, at det eneste som rekker å skje, er en diskusjon mellom Tommy og Knut Magnus, hvor sistnevnte igjen får bevist mangel på kunnskap om det han snakker om.
Knut Magnus: [et eller annet] tomme tønner ruller best.
Tommy: ÅååÅåÅH, det er jo «Tomme tønner rumler mest», da, for faen!
Knut Magnus: Rumler? Det er jo sånn som mager gjør, det. Tønner ruller.
Tommy: Ja, men, ååÅåÅHHhh, det er nå ikke sånn ordtaket er, da! ÅååhH!
Når Tommy har fått kjeftet fra seg, og Knut Magnus har forstått hvor utrolig feil han har tatt, velger vi å gå av bussen. Vi er lei av treer-linjer, og vil prøve noe nytt. Resultatet blir at vi går av bussen og går på bussen som står bak oss på holdeplassen.
13:14 - Buss #11 - Linje 6A
Vi har ikke før fått satt oss på buss nummer 11 før Halfdan ringer Daniel. Han har nå endelig ankommet sentrum, og Daniel kan berolige en ikke særlig oppskjørtet Halfdan med at vi snart kommer inn til sentrum, og at han med god margin har rukket vår lille pause som vi snart skal foreta oss i byen.Plasseringen på bussen er nå for øvrig at hele gjengen utenom Knut Magnus og Daniel sitter samlet, mens Knut Magnus sitter og klenger litt vel intimt på Daniel.
Daniel: Jeg trenger luft. Både som i «plass» og «frisk luft å puste i». Du lukter, Knut Magnus.
Knut Magnus: Jeg elsker deg.
Hengivenheten er visst ikke gjensidig, for Daniel får Knut Magnus til å flytte seg ved å late som om han skal følge etter. Like etter kommer vi til byen, og Daniel går av. Knut Magnus følger etter. Det gjør for så vidt alle sammen.
 |
| BYEN: Halfdan dukker opp, og folk og hår flokker seg rundt. |
13:30 - Pause i byen
Endelig kommer vi tilbake til sentrum. Vi sier «endelig» fordi Andreas den siste halve timen har jamret seg om hvor mye han gleder seg til å få pisse i byen. Mannen er tydelig ukjent med fenomenet å stå og pisse bak et tre, og vi ser helst da at han finner seg et offentlig toalett å grise til, mot at han skal gjøre fra seg på bussene vi sitter på. Mens han forsvinner en kort tur bort for å gjøre sitt fornødne, dukker Halfdan opp. Mens vi andre henger opp plakater som faen over sentrum, unnskylder han så godt han kan hvorfor han ble så forsinket.Halfdan: Jeg var trøtt. Ville sove.
Pausen vår i byen blir brukt til diverse ting. Noen bruker mye tid på å tømme tanken, andre finner seg noe fôr, mens Daniel bruker en time på å unngå permfolket og å late som om han er en permmann selv. Det fører til stor underholdning for resten av bussgjengen, og også en del forbipasserende later til å få seg en latter.
 
|
| ANDREA OG PÆRE: Idéinnehaveren dukker opp, og Andreas betaler en pære for Halfdan. |
Andrea er tydelig stolt over å ha fått oss til å gjøre dette, og ikke nok med det, hun annonserer at hun etter pausen sannsynligvis kommer til å hive seg på reisen videre.
Andreas har etter hvert fått dratt seg ut fra toalettet på Big Bite, og har uten sammenheng med seg en pære.
Andreas: Hei, Halfdan ... jeg hører at du selger kroppen din for en femmer og en pære. Stemmer det?
Halfdan: Skulle tro det ...
Andreas: Her har du pæra di. Pengene kommer senere. k?
Halfdan: k. *tygge*
Pæra går ned på høykant hos en mann med høy forbrenning uten noen frokost innad.
Rett før vår lille pause er over, dukker også Ørjan opp. Han har mast på oss hele dagen om å få bli med, og nå er han blid fordi vi endelig er her, så han kan bli med. Så får han plutselig vite at han nå får vite hva han kommer opp i på muntlig-eksamen, og han må gå. Takk for besøket, Ørjan. Morsomt å ha deg med på buss.
Pausen er så over, og samme gjeng som sist, i tillegg til groupie Andrea, tar en vilkårlig buss i retning Lerkendal (hepp, der som Rooooseeeeen-båååååårg spiller hjemmekampene sine).
  |
| KRIMINELL FAEN! LOVBRUDD! LOVBRUDD! |
14:38 - Buss #12 - Linje 8
Vår bussgjeng teller for øyeblikket Andreas, Halfdan, Tommy, Daniel, Bjarke, Knut Magnus, Thuy Vu og Andrea, spredt utover bussetene fremme i bussen. Andreas' årvåkne blikk får øye på en vaskeekte kriminell. KRIMINELL, karer! Fengsel, politi, kneskåler og gønnere! Pitjoo, pitjoo! Den kriminelles forbrytelse er å snakke i mobiltelefon under bilkjøring. Her snakker vi om en håndholdt mobiltelefon trykt mot øret. Andreas snur seg raskt og legger frem situasjonen for Tommy. Andreas' medkollega blir skrekkelig forskrekket og kan ikke tro folks uforskammethet.
Andreas: Fort! Til Batmobilen!
Tommy: *se se rundt*. *se på Andreas*
Andreas: Fort! Til den midtre utgangen!
Andreas gjør en skikkelig kul move i slow-mo og tar frem Bat-kameraet. I samme øyeblikk som kameraet er på vei mot Andreas' øyne for Bat-bildeknipsing kaster Tommy seg inn i en vakker dans bestående av backflips og andre kule kroppsbevegelser. Tommy tar med seg sin Bat-penn og Bat-notatblokk og ender til slutt opp ved bussens to dobbeldører, med den kriminelles bils registreringsskilt i øyensyn. Andreas trykker ned Bat-knappen på Bat-kameraet, og får foreviget den kriminelle oppførselen. Tommy skriver raskt ned registreringsnummeret. Et par sekunder senere er Andreas og Tommy samlet i Bat-setegruppen (to seter vendt mot kjøreretningen, to seter med kjøreretningen). Endelig har de nok bevis til å fakke erkefienden VF 28351. Du kommer ikke tilbake for en oppfølger denne gangen, VF 28351.
 
|
| PLAKATER: Flere tragisk.com-plakater henges opp. |
Tommy og Andreas finner et kjempelangt gjerde (nesten lengre enn denne teksten, bare at det er ikke på langt nær så langt) og begynner aktivt oppklistring.
Halfdan, på sin side, bedriver aktiv slææging.
Daniel prøver å hjelpe til med oppklistringen, men ender opp med å rispe fingeren sin på en rusten stift på gjerdet, begynner å sutre og går tilbake til fotograferingen.
Knut Magnus, Thuy Vu og Andrea står og ser på.
Bjarke balanserer for å holde håret oppe.
Når plakatarbeidet her er ferdig, er gjerdet et ganske annet. Der vi tidligere ble invitert til en såkalt «fæst» (tør vi tippe skinnvest, mokkasiner og karsk?), får tilskuerne nå beskjed om å rive ned plakatene. Ja da, igjen har vi gjort verden til et bedre sted å leve.
Vel, jobben er gjort her, la oss komme oss videre.