Thomas ligger i kø

Tekst og foto: Daniel

Dag 4: Mandag 5. november 2001

LANG KØ: Når billettsalget nærmet seg, hopet køen seg opp.

00:15

Folk i køen: ca. 130

Tommy sender en tekstmelding til hovedkvarteret (altså til meg), og avslører litt av nattunderholdningen. Alle Lord of the Rings-trailerne blir vist i Ullmann-salen (den største, også kalt Storsalen) og deretter vise en film i nevnte sal. Stemningen er ifølge Tommy på topp, og han og mange med ham har det dritkult, og det høres jo kult ut.

SØVNMANGEL: Ikke vanskelig å gjette hva som feiler Tommy.

08:05

Folk i køen: ca. 180

På grunn av at jeg tok litt feil buss i totalt feil retning og sånn, ankommer jeg kinoen altfor seint i forhold til oppsatt skjema. Jeg kommer dit fem minutter etter billettsalget har startet, og Thomas har følgelig allerede fått kjøpt sine krembilletter. Tommy står dog fremdeles i kø, nummer 52 som han er. Skjønt, står og står, det er såvidt han greier å holde øynene åpne, noe bildet til høyre vitterlig burde bevise. Etter å ha flashet ham gjentatte ganger i ansiktet med blitzen på kameraet begynner Tommy å bli rimelig irritert. Likevel synes jeg dette er såpass festlig at jeg gjør det noen ganger til.

Mellom all den halvhjertede banningen og gjespingen forteller Tommy utfyllende om hva som skjedde den skjebnesvangre natten man nå har vært igjennom. Blant annet har det vært kåret Beste Antrekk, og jenta som fikk prisen fikk blant annet gratisbilletter og det var liksom ikke måte på. Ellers fikk man se The Fast and the Furious på Storsalen, noe som jo egentlig var ganske ubeleielig for Tommy som betalte penger for å se denne filmen på Den Store Kinodagen på lørdag. Likevel mente han at filmen var såpass tøff at han valgte å se den igjen.

KJØPET: Tommy velger ut de plassene han ønsker av de få som fremdeles er ledige, betaler og gliser.

Thomas har forlengst begynt å pakke sammen. Planen hans var å stikke hjem og sove, men en velkjent mor mener at sønnen pinadø kan pakke seg på skolen. Han tok seg jo tross alt "fri" på fredagen. Følgelig forsvinner Thomas temmelig fort fra åstedet etter at han har sikret seg billettene.

Selv om jeg ikke kom tidsnok til å dekke Thomas' kjøp av billetter, får jeg fullstendig med meg hva som foregår når Tommy skal utføre den nøyaktig samme prosedyren. Ekspeditøren vet utrolig nok allerede hvilken film Tommy har tenkt seg på, så det er bare å velge å vrake. "De blå prikkene betyr opptatt plass, mens de gule er ledige," gliser hun bredt med et "faen-så-mye-penger-jeg-har-i-kassa"-glis. "Veit da det," grynter den trøtte Tommy. Han veier fram og tilbake om han skal ha de-og-de billettene, til ergrelse for de 130 bak ham i køen. Han velger å sitte langt bak og litt til siden framfor lenger fremme og helt til siden. Valget faller på seks billetter helt på bakerste rad.

Kvinnemennesket bak disken forlanger skjødesløse 600 kroner av Tommy, som dessverre må ofre Operasjon Dagsverk-pengene sine for formålet. Under handelen forteller Tommy om tidligere billettkjøperes gledesutbrudd når de endelig har fått billettene i hendene. En ropte "Takk, Gud!" og bøyde seg ned og begynte å kysse billettene sine, mens andre begynte å grine i form av å pipe høyt. Tommy velger å se seg for god for slike scener (egentlig er han vel bare for trøtt), og det ender med at han bare gliser bredt til mitt kamera i anledningen.

Angående videresalg føler ikke Tommy seg så grisk som Thomas. Han har allerede lovt bort en billett til Halfdan for 200 kroner, og kommer til å selge de resterende billettene for omtrent samme sum, regner han med.

Tommy er nå gruelig trøtt. Etter at filmen sluttet i halv fire-tida ("...øhh.. jeg tror det var da..."), fikk han bare ligge nedpå litt (merk: ikke sove, bare slappe av) før man ble anmodet å danne kø i sju-halvåtte-tida. Selv om meningen er at han skal dra på skolen, føler han meget sterkt for å dra hjem å sove. Når man tenker på at denne mannen vanligvis er trøtt og tom for energi, kan man tenke seg hvordan det blir når han har vært våken over så lang tid. Han rasker med seg campingstolen og bagen og slår følge med meg bortover mot bussholdeplassen.

På vei bortover innser Tommy at han likegodt kan sove på skolen, så han stikker dit isteden, uvasket og uflidd med en ubrukt tannbørste i lomma. Samtidig drar jeg til skolen hvor Thomas befinner seg, så kanskje man får noen ord utav ham før også han segner om av søvnmangel.

ARBEIDSVILJE: Tom for energi; tom for konsentrasjon.

10:38

Søvn: Ja takk!

"Uten mat og drikke, duger helten ikke", heter det så fint. Thomas beviser nå at helten slettes ikke duger uten søvn heller. Det er tid for matematikk, og mens elevene rundt ham arbeider flittig som alltid, sitter Thomas og glaner ned i en blank skrivebok. Som alltid. Bare at nå er han trøtt i tillegg. Trigonometrien går småtregt, og selv om Thomas hadde skjønt det, ville han hatt problemer med å arbeide nå. Det er bare et tidsspørsmål før den ellers så livlige gutten (ha!) dunker hodet i pulten og sovner for godt. Han har regnet ut at han tilsammen har sovet omtrent fire gode søvntimer de siste døgnene, hvilket egentlig er ganske lite. Han innser følgelig at han ikke greier å gjøre noe matematikk om han så hadde giddet. Han er rett og slett for trøtt.

GLAD OG TRØTT: Thomas er glad, men sliten.

12:17

Søvn: Nærmer seg det nå, ja

Etter nesten to timers daffing våkner Thomas midlertidig opp. Han skriker og bærer seg og vil bli tatt bilde av sammen med øyenstenene sine; altså billettene. Han insisterer på å få bruke tungen og vil helst være i berøring med billettene under fotoseansen, men et sted går grensen, Thomas! Herregud! Billettfetisj! Kaeea?

Uansett, de små papirlappene Thomas sitter med mellom hendene kan med rette sammenlignes med tusenlapper, for budene begynner å tårne seg opp. Det er 16 stykker som for øyeblikket pusher på Thomas for å få kjøpe hans førsteklasses billetter, og med kun 4 billetter til salgs sier det seg selv at her blir det trangt om plassen og ikke minst høye priser. Han har nå tre bud inne på 1000 kroner, blant annet hun som tidligere tilbød ham 600 kroner og en blowjob. Thomas regner også med å få presset opp prisen på den siste billetten han selger, som for øyeblikket har et ledende bud på 750 kroner. For å gjøre en allerede lang historie kort; Thomas tjener groooovt på dette, men så har han da jo også ligget i kø i over tre døgn.

Etter å ha blitt avbildet sammen med billettene, krever jeg å også få bilde av det offisielle kø-kortet han fikk av Trondheim Kino. Nå har dessverre plutselig lufta gått ut av Thomas. Ikke bokstavelig, riktignok, nei, tenke seg til, men det lille energikicket han hadde for et kort øyeblikk siden er forsvunnet. Det er nå blitt tysktime, og man kan jo muligens lure på om dette har noe med saken å gjøre, men nå er det atter en gang rett før han faller i dyp søvn. Likevel får man da lurt slabbedasken til å fikle fram kø-kortet sitt og la seg avbilde, selv om det inderlige smilet kanskje får en annen virkning enn opprinnelig tenkt. I allafullafall et underholdende bilde.

WENN MAN SCHLAFEN WILL: Thomas klarer rett og slett ikke tysken, og faller i dyp søvn.

13:03

Søvn: Zzzzza du noe?

Utover i tysktimene sitter ikke Thomas så særlig stødig på stolen sin. Han har problemer med å holde øynene åpne og greier ikke engang å fokusere optimalt. Blikket flakker vilkårlig rundt i rommet og sporadisk kommer det kommentarer som "alt går helt rundt, jo" og "er det lenge igjen av minuttene?"

I en overgangsperiode begynner det å bli ganske stille fra den kanten. Idet man titter bort på Thomas, ligger han i en meget behagelig stilling med tyskbøkene som hodepute. Den lille køsitteren vår måtte melde pass til slutt. Han fullførte løpet på kinoen, men å fortsette samme hardkjøret på skolen ble for hardt, selv for en mental klippe som Thomas. Gutten som for noen minutter fablet om at "hvis man lar være å sove i over en måned så dør man, og den skal jeg faaaa*gjesp*aaaen meg slå", ligger nå og dysser seg selv inn i sin skjønnhetssøvn.

Det tar sin tid før tysklærerinnen oppdager hva Thomas tar seg til, eller snarere hva han ikke tar seg til. Strengt tatt er hun ikke særlig overrasket, hun hadde vel vært nærmere sjokk og hjertestans hvis Thomas hadde sittet ivrig og rast forbi tyskoppgave etter tyskoppgave, men likevel må hun nok si seg ganske skuffet over at en slik mønsterelev som Thomas kunne ha vært bare ligger og sover bort viktig undervisning. Hun er dog informert om hva grunnen er til at pjokken ligger så søtt og sover, så hun velger å la ham sove ut. Det virker ikke som om han personlig har noe imot det, uten at det er mulig å få noen særlig kommentar fra den kanten.

Etterord

Og der ender historien om våre to køsittere, i all hovedsak Thomas som tilbringte over tre døgn i kø for å få billetter til en jævla film han ikke engang vet om er bra. Thomas tjente seg rik på billettinntektene og levde lykkelig i alle sine dager, mens Tommy tjente inn billetten sin og vel så det på sitt spottpris-salg og følte seg fornøyd med det.